Sent – men gått

Gromgutten vår når en ny milepæl imorgen – 18 mnd og 1 1/2 år!
Det er så rart å tenke på.
Og det har skjedd MYE den siste tiden.
Lillegutt har ikke vist noen særlig interesse for å begynne å gå.
Han har vært tilfreds med krabbingen lenge, før han for noen måneder siden begynte å gå rundt på knærne. Han har gått med bilen, mens vi har holdt hendene hans, og rundt og oppetter alt – men det å slippe taket og gå selv har sittet langt inne.
Men endelig skjedde det.
Og i hans særegne stil. Som kjent gjør ikke denne gutten noe uten at han får det til skikkelig. Så han tok like godt 3 solide skritt rett mot mormor. Jeg vil tro hun husker den dagen resten av sitt liv
Ingen knall og fall. Men det var det heller ikke da han reiste seg her forleden. Satt på gulvet, og tok likegodt sats og reiste seg opp med ren, skjær lårstyrke.

Så det stemmer det vi har hørt; sent – men godt!