Jeg pleier å hate det når andre sier “Bare vent…” og “Ja, når han er så og så gammel, så…” – men for én gangs skyld skal jeg svelge kamelen og gi folk rett i følgende; det er mye sykdom det første året i barnehagen.
Nå ar lillegull fått omgangssyke. For første gang i sitt 16 måneder lange liv har han kastet opp – og ikke rent lite heller. Ikke mindre enn 7 maskiner har gått sin gang siden kl. 13 igår, alt var innsmurt. Og jeg, som trodde jeg ikke taklet oppkast, har faktisk blitt sausa inn selv uten å trekke en mine. Hva man ikke gjør som mamma! Jeg får uante “krefter” og overgår meg selv stadig.
Men det gjør vondt lant inn i hjerterota.. Når min lille gutt står på alle i 4 i senga midt på natten og brekker seg, tårene hans spruter og han strekker seg etter meg som for å si; “mamma, jeg må ha nytt, tørt tøy..” og legger seg rett ned og vil bare sove videre – ja, da regelrett verker det. 
Nå håper vi på at dette skal gå over, og at uken bringer med seg sol og friskhet.
Det har kommet både opp og ut bakveien i et døgn, og omgangssyken er vel kjent for å herje i 1-2 dager.
Jeg synes så ufattelig synd på gutten min!
Filed under: Sykdom
